Extrait de parfum: Hva betyr betegnelsen?

Parfymeekstrakt, på fransk extrait de parfum, er en betegnelse på konsentrert parfyme. I veiledningen fra The Perfume Society presenteres ekstrakt som én av konsentrasjonskategoriene. Utgiveren forklarer selv at intervallene er veiledende og kan variere mellom dufter. Derfor kan man ikke lese den nøyaktige formelen i flasken ut av betegnelsen.

Det er viktig å skille duftkomposisjonen – blandingen av stoffer som skaper duften – fra hele produktet. Konsentrasjonen beskriver andelen duftkomposisjon i blandingen med basen. Den er ikke et eget mål på behag eller kvalitet. Derfor anbefaler MARABIKAs konsentrasjonsguide å vurdere hele duften, ikke bare trinnet på etiketten.

En egen MARABIKA-guide, «EDT eller EDP», sammenligner EDT og EDP. I denne artikkelen ser vi på et smalere spørsmål: Hva kan man lese ut av betegnelsene extrait, parfum og elixir? Kategorikortene hjelper deg videre til valg av format.

«Parfum» på forsiden av etiketten og «Parfum» i ingredienslisten har ulike funksjoner. I parfymeguider brukes den første som navn på en konsentrasjon. I ingredienslisten er det en generell betegnelse på duftkomposisjonen. Det at ordet står blant ingrediensene, betyr ikke i seg selv at produktet har parfum-konsentrasjon.

Artikkel 19 nr. 1 bokstav g i forordning (EF) nr. 1223/2009 av 30. november 2009 angir betegnelsene «parfum» eller «aroma». Stoffer som vedlegg III krever særskilt merking av, skal oppføres separat i tillegg. Den generelle betegnelsen erstatter derfor ikke alle andre merkekrav.

Det kan for eksempel stå EDP på esken og «Parfum» i ingredienslisten. Oppføringene motsier ikke hverandre: Den første navngir produktversjonen, mens den andre beskriver en ingrediensgruppe. Når du leser emballasjen, bør du først finne ut hvilket felt ordet står i.

I den veiledende tabellen fra The Perfume Society ligger parfum-intervallet høyere enn EDP-intervallet, men de overlapper; versjoner med ulik konsentrasjon kan også ha forskjellige noter. The Perfume Society skiller tydelig mellom en endring i konsentrasjon og antakelsen om at resultatet bare er en sterkere eller svakere utgave av samme duft. Derfor er det verdt å lese beskrivelsene av begge versjonene.

Til sammenligning oppgir denne publikasjonen 20–30 % for «Extract/solid perfume», mens MARABIKA-guiden oppgir 15–40 % for Extrait. Dette er veiledende intervaller fra to utgivere, ikke laboratoriedata om produktet ditt. Kategorien i den første publikasjonen omfatter også fast parfyme, så heller ikke kategorinavnet er helt det samme.

Ulike intervaller beviser ikke i seg selv at en rettsregel finnes eller ikke finnes. En juridisk påstand må underbygges med en konkret rettsakt. Den praktiske konklusjonen i denne artikkelen er smalere: Skal du ha en nøyaktig prosent, trenger du opplysninger fra den konkrete produsenten. Generelle tabeller er ikke nok til å konkludere om den valgte flasken.

Eksempel: I tabellen til én publikasjon ser du et intervall for ekstrakt, mens produsentens side bare viser ordet «Parfum». Dette er ikke to analyser av det samme produktet. Kontroller først at det gjelder samme versjon, og se deretter etter en direkte erklæring. Hvis den mangler, skriver du «prosent ikke oppgitt» i stedet for et gjennomsnitt valgt fra tabellen. Da forblir tallet en beskrivelse av kilden og blir ikke en oppdiktet produktegenskap.

Ordet «Elixir» alene er ikke nok til å fastslå ekstraktets konsentrasjon. Guidene som sammenlignes i denne artikkelen, definerer ikke noe felles prosentintervall for betegnelsen. Vi gjør den verken til et løfte om styrke eller til et bevis på at en bestemt produsent har endret formelen. Det krever opplysninger som produsenten selv har publisert.

Hvis produsentens beskrivelse inneholder både «Elixir» og «Extrait de parfum», bør du lese de to oppføringene sammen. Den første hjelper deg med å kjenne igjen navnet, og den andre den oppgitte kategorien. Når en prosent er publisert, skriver du den ned separat fra duftnotene. Slik unngår du å behandle et markedsføringsnavn som en måling.

Du bør heller ikke gjette ut fra flaskens farge eller ordet «Intense». Sammenlign tydelig navngitte versjoner når du velger. Hvis én av dem mangler opplysninger, lar du spørsmålet om sammensetningen stå åpent og vurderer selve duften som en egen prøve. Dette er en redaksjonell fremgangsmåte for valg, ikke en metode for å fastslå konsentrasjon.

Duftsporet, eller sillage, er sporet en duft etterlater. Det er ikke det samme som varighet – tiden du fortsatt kan kjenne duften. MARABIKA-guiden understreker at høyere konsentrasjon ikke automatisk betyr større projeksjon eller bedre duft. Vurder disse spørsmålene hver for seg.

For en praktisk sammenligning kan du notere hva du kjenner på nært hold, og hva du legger merke til når du beveger deg. Noter separat om du fortsatt liker komposisjonen senere. Slike personlige notater hjelper deg med å velge, men erstatter ikke en kontrollert test av projeksjon eller varighet og gir ikke grunnlag for en universell rangering.

MARABIKA har ikke målt duftenes varighet eller projeksjon for denne artikkelen: ikke målt. Derfor oppgir vi ikke et felles antall timer for ekstrakter. Én duftversjon, én person og ett miljø er ikke en test av hele konsentrasjonskategorien. Tabellen sammenligner begreper, ikke resultater fra gjennomførte målinger.

Les mer om temaet i guiden: Varighet, projeksjon og duftspor.

Begynn med en tydelig merket versjon og en egen teststrimmel. The Perfume Society anbefaler å starte med en papirstrimmel og deretter vurdere duften på huden. Skriv ned hele navnet når du velger, slik at du senere ikke blander sammen EDP, parfum og elixir.

Kontroller også opplysningene på emballasjen. Artikkel 19 i forordning (EF) nr. 1223/2009 omfatter ansvarlig person, mengde, dato for minste holdbarhet eller, der det er relevant, perioden etter åpning, forsiktighetsopplysninger, parti, funksjon og ingredienser. De konkrete kravene og unntakene står i selve artikkelen; her gis det ikke en fullstendig revisjon av merkingen.

Forordning (EU) nr. 655/2013 av 10. juli 2013 krever tilstrekkelig og etterprøvbar dokumentasjon for påstander om kosmetikk. Et tiltalende navn erstatter ikke slik dokumentasjon. Hvis et bestemt løfte er viktig, bør du se etter begrunnelse for akkurat dette, ikke en generell fortelling om ekstrakter. Dette er en informativ forklaring, ikke juridisk rådgivning.

Etter at du har prøvd versjonene, noterer du hvilken du ønsker å bruke, og hvorfor. Du kan velge etter duftkarakteren du liker, og la den nøyaktige konsentrasjonsprosenten stå som ukjent. Det viktige er at avgjørelsen bygger på det du faktisk har lest eller erfart, ikke på et antatt trinnsystem som er felles for alle produsenter.

Les mer om temaet i guiden: Slik tester du parfyme: på duftstrimmel og hud.